Ringnes Gård har vært i
Ringnesfamiliens eie i nærmere 700 år. Her ble bryggeriets
grunnleggere, Amund og Ellef Ringnes født. I dag er gården renovert
og oppgradert til et konferansesenter med topp moderne standard for
overnatting, kurs og forpleining.
Ringnes Gård tilbyr eksklusivitet i unike omgivelser bare 90 minutter fra Oslo. Her finner man en fullkommen ro mellom skog, fjell og fjord. Ingen utenforstående gjester som forstyrrer. Omtanke, tilrettelegging og vennlighet som i et privat hjem.
Ringnes Gård er et av landets eldste middelalder-gårder og odelsgods.
Den første eier vi kjenner, er Erik på Ringnes. Han er nevnt I et "s kinnbrev" fra 17. oktober 1325, hvor han gir et vitneprov. Gården har gått i arv frem til i dag, altså i nærmere 700 år.
På den tid vi først hører om Ringnes, bestod gården av flere bruk. På 1300-tallet hører vi om Vestre Ringnes, som utgjorde en fjerdepart, om Østre Ringnes og om Nedre Ringnes, som var den største parten og hovedbølet til eiendommen.
Da godset ble samlet, ble det en storgård på 50000 mål. Av det var 30000 mål skog, og eiendommen strakte seg like opp til Høgevarde 1460 meter over havet.
Gården ligger ved elva Ringas utløp i Krøderen på vestsiden av fjorden og rett under Norefjell.
Pinseaften 1618 brant Ringnes gård ned. Bortsett fra en stor eikekiste fra 1682,- finnes ikke noe gammelt fra før denne tiden. Denne eikekista står fortsatt på gården.
Anders Knutsen Ringnes overtok gården i 1837, etter sin far Knud Solum Ringnes, som var lensmann i bygda fra 1814.
Anders Knutsen Ringnes ble nesten likeså berømt som sin oldefar av samme navn, men dessverre med omvendt fortegn. De vil si, den gamle Anders Ringnes på 1700-tallet hadde vunnet ry for sitt gods og sin makt og sine travere, mens hans sønnesønns sønn vant ry ved å øde sitt gods, selv om han gjorde det ved å følge den gamles eksempel: holde et åpent, gjestfritt hus - og holde flotte travhester.
Men det kan neppe ha vært bare det gjestfrie hus i sus og dus som voldte Anders Ringnes ulykke. Vi må huske at med 1840-årene kom en vanskelig tid i bygdene, med overgangen fra naturalhusholdning til pengehusholdning og dermed behovet for kontanter.
I en tid med li te kreditt og økende kontantbehov i landbruket måtte han stykke for stykke selge unna gården. Alt i 1840 måtte han selge skog, og i 1841 solgte han første gang Ringnes gård. Ved en dom seks år senere fikk hans umyndige sønn, odelsgutten Amund Ringnes, ta gården mot pantobligasjoner, og i 1855 kunne Anders Ringnes kjøpe gården tilbake av sin sønn, den senere brygger.
Men nå hvilte en stigende pantegjeld på gården, og enden på det hele ble at Anders Ringnes definitivt måtte oppgi sin ættegård. Den ble i 1858 kjøpt av hans svoger Anders Olsen Berg, og siden overtatt av hans sønn Ole Andersen som hadde gården til1896.
I 1855 forlot brødrene Amund og Ellef Ringnes farsgården, 13 og 15 år gamle, og reiste til formuende slektninger i Drammen. Deres slektning Augustinus Kopperud hjalp dem blant annet med å få videregående skole. Så måtte de ut å klare seg selv….
Ringnes Gård tilbyr eksklusivitet i unike omgivelser bare 90 minutter fra Oslo. Her finner man en fullkommen ro mellom skog, fjell og fjord. Ingen utenforstående gjester som forstyrrer. Omtanke, tilrettelegging og vennlighet som i et privat hjem.
Ringnes Gård er et av landets eldste middelalder-gårder og odelsgods.
Den første eier vi kjenner, er Erik på Ringnes. Han er nevnt I et "s kinnbrev" fra 17. oktober 1325, hvor han gir et vitneprov. Gården har gått i arv frem til i dag, altså i nærmere 700 år.
På den tid vi først hører om Ringnes, bestod gården av flere bruk. På 1300-tallet hører vi om Vestre Ringnes, som utgjorde en fjerdepart, om Østre Ringnes og om Nedre Ringnes, som var den største parten og hovedbølet til eiendommen.
Da godset ble samlet, ble det en storgård på 50000 mål. Av det var 30000 mål skog, og eiendommen strakte seg like opp til Høgevarde 1460 meter over havet.
Gården ligger ved elva Ringas utløp i Krøderen på vestsiden av fjorden og rett under Norefjell.
Pinseaften 1618 brant Ringnes gård ned. Bortsett fra en stor eikekiste fra 1682,- finnes ikke noe gammelt fra før denne tiden. Denne eikekista står fortsatt på gården.
Anders Knutsen Ringnes overtok gården i 1837, etter sin far Knud Solum Ringnes, som var lensmann i bygda fra 1814.
Anders Knutsen Ringnes ble nesten likeså berømt som sin oldefar av samme navn, men dessverre med omvendt fortegn. De vil si, den gamle Anders Ringnes på 1700-tallet hadde vunnet ry for sitt gods og sin makt og sine travere, mens hans sønnesønns sønn vant ry ved å øde sitt gods, selv om han gjorde det ved å følge den gamles eksempel: holde et åpent, gjestfritt hus - og holde flotte travhester.
Men det kan neppe ha vært bare det gjestfrie hus i sus og dus som voldte Anders Ringnes ulykke. Vi må huske at med 1840-årene kom en vanskelig tid i bygdene, med overgangen fra naturalhusholdning til pengehusholdning og dermed behovet for kontanter.
I en tid med li te kreditt og økende kontantbehov i landbruket måtte han stykke for stykke selge unna gården. Alt i 1840 måtte han selge skog, og i 1841 solgte han første gang Ringnes gård. Ved en dom seks år senere fikk hans umyndige sønn, odelsgutten Amund Ringnes, ta gården mot pantobligasjoner, og i 1855 kunne Anders Ringnes kjøpe gården tilbake av sin sønn, den senere brygger.
Men nå hvilte en stigende pantegjeld på gården, og enden på det hele ble at Anders Ringnes definitivt måtte oppgi sin ættegård. Den ble i 1858 kjøpt av hans svoger Anders Olsen Berg, og siden overtatt av hans sønn Ole Andersen som hadde gården til1896.
I 1855 forlot brødrene Amund og Ellef Ringnes farsgården, 13 og 15 år gamle, og reiste til formuende slektninger i Drammen. Deres slektning Augustinus Kopperud hjalp dem blant annet med å få videregående skole. Så måtte de ut å klare seg selv….